GB     HJEM

Tema: Flyskrekk !









Flere enn du tror lider av flyskrekk. Flere undersøkelser blant flyreisende viser at rundt halvparten av de reisende egentlig føler et ubehag ved å sette seg inn i en flymaskin.

- Folk uroer seg helt unødvendig, sier SAS-kaptein Espen de Lange.

Grundig testet
Flykaptein de Lange har 20 års bakgrunn i SAS. Han vet at det som for ham er en trygg og god arbeidsplass, fortoner seg som et mareritt for mange av de han skal ha med seg opp i luften. Så mange som hver annen flypassasjer innrømmer ubehag ved å fly, viser ulike undersøkelser. En flymaskin er en teknisk komplisert innretning, og de Lange forstår godt at mange kan bli skremt vannet av bare ved tanken på alt som kan gå galt og som kan forårsake tragedien.

- Folk skal jo vite at maskinen er testet fra fabrikk, og den gjennomgår ettersyn og omfattende teknisk vedlikehold nærmest kontinuerlig. De som er redde kan jo for eksempel tenke på at også jeg skal hjem til familien etter jobb, sier den erfarne piloten.

Aftenposten har tatt for seg en rekke av de skrekkscenariene som er kjente for dem som er livredde for at en teknisk svikt kan føre til at flyet styrter.

1. Vingene kan falle av i luften:
- Det tror jeg aldri har skjedd med et passasjerfly. At vingene vibrerer viser at de er fleksible og elastiske, og konstruert for å tåle ekstrem belastning. Før flyene slippes fra fabrikken testes de blant annet på vingene som skal tåle å bli strukket mange meter opp og ned. Så stor påkjenning vil de aldri bli utsatt for i trafikk. Fet

2. Er flyet feil lastet, kan det tippe:- Dette har faktisk skjedd, men da har flyet stått på bakken. Vi har tre systemer som hver for seg sjekker at flyet er riktig lastet før det tar av. Feil vil bli avslørt lenge før vi kommer til take off. Skulle vi etter avgang merke feillasting, lander vi igjen straks. Feil lasting har jeg aldri noen gang opplevd.

3. En mobil som er påslått, kan føre til at vi styrter:
- Strålingen fra en mobil kan ikke skade eller forstyrre funksjoner som har med den vitale sikkerhet å gjøre. Nyere mobiltelefoner har svakere sendere enn gamle og påvirker derfor systemer mindre og mindre.

4. Flyet kan falle ned i lufttomt rom:
- Lufttomme rom eksisterer ikke, men det heter turbulens. Hvis man husker å sitte fastspent, er dette ikke farlig i det hele tatt. Jeg har opplevd turbulens godt over det ubehagelige og kan godt skjønne at passasjerer kan oppleve dette skremmende. Men noe sikkerhetsproblem er det ikke, så lenge man sitter fastspent.

5. Lyder fra flyet betyr krise:- Det er alltid lyder fra hydraulikkpumpene når for eksempel hjulene tas inn etter avgang. Samme når de felles ut før landing. Når det høres lyder under marsj er det stort sett wire som arbeider, som regel med hydraulikken. Motorlydene forandrer seg også underveis, avhengig av hvor mye gass jeg gir. Noen synes det er ubehagelig, men det er jo vanskelig å unngå.

Fet
6. Motorbrann betyr den sikre død:

- Et fly går helt utmerket med bare én motor. Vi har systemer som slukker brann effektivt. Brann i begge motorene er selvsagt verre, men et normalt passasjerfly i 10.000 meter høyde har en rekkevidde på rundt 20 mil uten motorkraft. Sjansen for å finne et landingssted på bakken innenfor denne avstanden er stor.

7. Luften i kabinen kan ta slutt:
- Vi pumper frisk luft inn i kabinen stort sett hele tiden gjennom aircondition systemet. Vi tar inn kald luft som blir varmet opp, men for ikke å sløse med drivstoff tilfører vi ikke mer frisk, kald luft enn nødvendig. Det styrer vi fra cockpit. All luft går dessuten gjennom gode filtre, slik at den er helt ren.

8. Flyet kan kollidere i luften:
- Vi har blir varslet automatisk i cockpit hvis vi kommer for nær en annen maskin, innenfor 45 sekunders flyvetid. Skulle systemet indikere kollisjonsfare går alarmen og vi får beskjed om å stige eller gå ned. I tillegg til flyenes egne systemer har vi jo bakkeradarer som følger med oss. To fly skal ikke gå nærmere enn 300 meter i høyde, det er god margin.

9. Blir vi truffet av lyn, styrter flyet:
- Lyn høres jo ille ut for dem som sitter inne i kabinen. Men metallet leder lynet bakover langs flykroppen, mot lynavledere som er montert på hver av vingene og på halen. Dermed blir lynet ledet ut av flykroppen. Et fly skal alltid sjekkes etter å ha blitt utsatt for lyn, men å bli truffet av lyn er ikke kritisk.

10. Taushet fra cockpit betyr krise:
- Taushet over lengre tid fra flymannskapet er bare dårlig service. Vi kan selvsagt ikke la informasjon til passasjerene gå ut over nødvendige gjøremål i cockpit, men å snakke til de bak er en helt selvsagt ting for oss. Jeg vet at det alltid føles godt å høre en rolig stemme fra cockpit, og vi kan gi nødvendig informasjon. Ikke minst om været underveis, en kilde til mye flyangst hos mange. Når de får en liten forvarsel på at det kan riste litt og etterpå en liten oppfølging om at nå er det over, senker mange skuldrene.

11.Svikter motorene ved landing, havarerer vi:
- I tillegg til at hjulfriksjonen og luftmotstanden bremser flyet, sitter vi faktisk med bremsepedaler i cockpit. Akkurat som i bilen, bare med den forskjell at vi har en pedal for hvert hovedhjul. Vi klarer godt å bremse helt uten reversen fra motorene.


10 RÅD MOT FLYSKREKK

  • 1. Møt opp i god tid. Vær uthvilt når du skal ut og fly. Det er lettere å bli grepet av angst hvis du er trett og stresser rundt innen avgang.
  • 2. Sitt foran. Få sete så langt fremme i kabinen som mulig. Der larmer og ryster det mindre enn bak i maskinen.
  • 3. Dropp medisin. Valium, f.eks., er en kortsiktig løsning for å roe nervene. Du er bedre tjent med å takle flyskrekken uten kjemiske stoffer.
  • 4. Unngå alkohol. Det kan være fristende å dempe angsten med en øl eller en drink, men det kan ha den stikk motsatte effekt og forsterke frykten din. Vær klar i hodet, slik at du på en rasjonell måte kan håndtere din situasjon.
  • 5. Drikk vann. Kaffe og te er vanndrivende og for mye koffein kan gi deg hjertebank og hodeverk. Må du ha væske, drikk heller vann eller juice.
  • 6. Rolig nå. Forsøk å slappe av, pust dypt hvis du kjenner angsten melde seg. Det kan være nok for å holde skrekken unna.
  • 7. Snakk om det. Prat gjerne med din sidemann om alt mulig, vær og vind, det får deg til å fokusere på andre ting enn på din egen redsel for å fly. Fortell også at du har flyskrekk, det hjelper!
  • 8. Lær deg lydene. Les gjerne om flyplassen, om fly og prosedyrer under en flytur. Jo mer du kan om dette, jo lettere er det å hanskes med skrekken. Under en flytur er det mange lyder, alle har en forklaring.
  • 9. Søk hjelp. Fortell kabinpersonalet om flyskrekken. Hvis de vet at du er redd, kan de hjelpe deg mer riktig.
  • 10. Ikke overfortolk dine omgivelser. Det er ingen grunn til å få panikk hvis kabinpersonalet ser urolige eller stresset ut. De kan rett og slett bare ha en dårlig dag, som alle andre. Det samme med «mistenkelige lyder», de er som regel helt naturlige.



www.osloairports.com | 2007 - 2015 | uten kommersiell tilknytning til Oslos lufthavner